- Vil vi ha industri?

Sola skinte på Hydro Aluminium AS Karmøy Fabrikker, som ligger et langt steinkast fra AFK-Huset, hvor Kjemisk Forbund arrangerte industrikonferansen Fra idé til handlig. Været til tross, de tillitsvalgte fra Kjemisk Forbund som utgjorde konferansedeltakerne, likte ikke hva de hørte. Men verken forbundsleder Olav Støylen eller LOs 1. nestleder Roar Flåthen kritiserte direktørenes konklusjoner. Tvert om var enigheten stor: Norge mangler en industripolitikk, selv om politikerne gjerne bruker store ord om industriens betydning.

- Det kan virke som om politikerne er noe mer positive til industrien enn tidligere, men de store grepene har vi ikke sett enda. Og vi i industrien har lært oss å ikke legge vekt på hva som sies, men hva som blir gjort, sa Enger som mente at den økonomiske politikken er viktigere enn regional industripolitikk. - Norge må leve med et høyt lønnsnivå, men vi kan ikke ha andre konkurranseulemper i tillegg, konstaterte Elkem-sjefen.

Nøktern analyse

Engers vurdering av politikken på 90-tallet var lite lystig sett med industriblikk: - Velferdspolitikken var prioritert - Konkurranseevnen ble svekket - Og den aktive industripolitikken som kjennetegnet etterkrigstiden er historie. For Elkems del innebar det at hovedvekten av virksomheten ble flyttet fra Norge til utlandet. I 1994 arbeidet tre av fire Elkem-ansatte i Norge, i dag er det bare en av fire. I den samme perioden har antallet ansatte økt fra 5 400 til 11 000. - For oss har det vært en klar målsetting og en helt nødvendig tilpasning, fortalte Enger forsamlingen. Budskapet fra Jon-Harald Nilsen var ikke lystigere. Konserndirektøren avviste oppfatningen av at Hydro ikke har investert i Norge de siste årene. - Vi har brukt rundt 15 milliarder kroner på investeringer i Norge de siste 10 årene, sa han, men la samtidig ikke skjul på at det nå er svært krevende å satse videre. Nilsen trakk fram flere forhold som slår negativt ut: - Forholdene er ikke lagt til rette for en sikker og langsiktig krafttilgang til konkurransedyktige priser. - Det generelle kostnadsnivået er høyt. - Skatte- og avgiftssystemene svinger. - Det er usikkert hvilke miljøkrav man vil få i framtida og konsekvensene av disse. - Og den manglende industripolitikken skaper usikkerhet rundt langsiktighet og om Norge er interessert i kraftkrevende industri.

Kraftdebatt

Energisituasjonen var et helt sentralt tema på industrikonferansen 15. oktober. De to stortingsrepresentantene Øyvind Halleraker fra Høyre og Arbeiderpartiets Tore Nordtun, måtte stå til rette for manglende fortgang i byggingen av gasskraftverk. - Energi skulle vært et fortrinn for industrien, vi gjør det motsatte, konstaterte en skuffet forbundsleder i Kjemisk. Roar Flåthen karakteriserte det hele som handlingslammelse. - Energinasjonen Norge måtte i fjor stenge bedrifter på grunn av kraftsituasjonen, påpekte LOs 1. nestleder og tordnet mot motstandere av gasskraftverk. - Vi er den reneste kraftleverandøren i verden, selv når vi bygger gasskraftverk. Det er et stort narrespill å være i mot. Hans løsning for å få rimeligere kraft var å få mer kraft inn i markedet. - Og det får vi ikke uten å bygge gasskraftverk! Verken Halleraker eller Nordtun var direkte uenige. - Det er ingen tvil om at Høyre er for gasskraftverk. Men det må være markedsbetingelsene som avgjør om de tre verkene det er gitt konsesjon for, blir bygget, mente Halleraker. Nordtun advarte på sin side mot en gass- og industripolitikk som består av å ikke gjøre noe som helst. - Vi må ta initiativ og ikke overlate dette til markedet, var hans budskap. Industriens talsmenn var helt klare på at energiprisene og tilgangen er avgjørende for framtida til den kraftkrevende industrien i Norge. - Det er ikke lenger realistisk med lange industrikontrakter. Vi må basere oss på et fritt velfungerende marked, erkjente Enger som tok til ordet for at myndighetene må stimulere og ikke som i dag, trenere byggingen av gasskraftverk. - Krafttilførselen er selve bærebjelken for samfunns- og industriutviklingen, sa han og viste til blant annet tyske offentlige investeringer basert på samfunnsøkonomiske regnestykker. - Det å ville industri, er å ville gasskraftverk, konkluderte Elkem-direktøren. - Men det er ikke noen løsning å bygge gasskraftverk med dagens betingelser. De vil ikke være konkurransedyktige internasjonalt, fastslo Hydro Aluminiums Jon-Harald Nilsen.

Aldrende 80-åring

Den 15. desember kan Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund feire 80 år. Mye tyder på at forbundets storhetstid i likhet med industriens, er historie. I dag er det langt flere medlemmer av Fagforbundet enn industriarbeidere i Norge . - Kjemisk har en høy industriprofil. En av forbundets viktigste oppgaver er å sikre arbeidsplassene, sa Støylen da han åpnet konferansen som også markerte jubileet. Han mener at energi, gass, teknologi og kunnskap er vekstområdene både for forbundet og industrinorge. De ansatte ved FMC BioPolymer AS på Karmøy representerer denne framtida.Høsting av tang og tare fra skogen på sjøbunnen har foregått langs norskekysten i flere hundre år. Bedriften i Haugesund har eksistert i over 40 år og er verdens største i sitt slag. Produktet Alginat har et vidt bruksområde, spesielt innen næringsmiddelindustrien og farmasøytisk industri. Men også her frykter Kjemisk sine medlemmer at rammebetingelsene blir så dårlige at livsgrunnlaget deres forsvinner. Men fremdeles er de blant landets 282 000 industriarbeidere, som utgjør 12,4 prosent av arbeidsstyrken i Norge. - Men vi må passe oss for ikke å nedvurdere industriens betydning i dag, selv om sysselsettingen er synkende. Verdiskapningen fra industrien var i fjor på 143 milliarder kroner. Disse pengene finansierer store deler av velferdssamfunnet vårt. Samtidig er det distriktspolitikk. Opphører industribedrifter i små lokalsamfunn faller ofte grunnlaget bort for tjenesteytende arbeidsplasser og deler av offentlig sektor, sa Roar Flåthen og understrekte betydningen av industrien ringvirkninger i samfunnet. Og 80-åringens leder, Olav Støylen, tror det lar seg gjøre å snu den vanskelige trenden for norsk industri. - Vi tror det er mulig å få vekst i industriproduksjonen og verdiskapningen. Vi mener at hvis det er vilje, så er det også evne!