Voksne må ha ansvar for dyr

Ifølge den nye dyrevelferdsloven får barn under 16 år ikke lengre ha eneansvaret for dyr.

JOBB

– Dette betyr ikke at ikke barn skal få lov til å ha hund, katt eller hamster. Men foreldrene må samtykke og ta hovedansvaret for kjæledyrene, sier landbruksminister Lars Peder Brekk som fredag presenterte forslaget til ny dyrevelferdslov.

Rammelov

Lovforslaget har som utgangspunkt at dyr skal behandles med respekt. I omfang er lovteksten som er oversendt Stortinget, mindre enn dagens dyrevernlov. Men den nye rammeloven slår fast viktige prinsipper for hvordan dyr skal behandles. Der dagens dyrevernlov inneholder detaljerte beskrivelser av hvilken behandling av dyr som er ulovlig og straffbart, slår den nye dyrevelferdsloven fast at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

I lovforslaget er det Mattilsynet som får ansvaret som tilsynsorgan for dyrevelferdsloven. Dermed blir det Mattilsynet, ikke domstolene, som kan frata folk retten til å ha dyr.

Beholder dyrevernnemndene

Landbruksdepartementet ville i utgangspunktet legge ned de kommunale dyrevernnemndene og la Mattilsynet ha eneansvar for tilsynet. Men i det endelige lovforslaget har regjeringen ombestemt seg.

– Vi foreslår at dyrevernnemndene lovfestes som en del av Mattilsynets tilsyn lokalt. Dyrevernnemndene bidrar til et større engasjement for dyrevelferd, og vi ønsker også å beholde lekmannsskjønnet som dyrevernnemndene representerer, sier Lars Peder Brekk.

Det følger ingen ekstra bevilgninger med det nye tilsynsansvaret for Mattilsynet. Ifølge Lars Peder Brekk skal Mattilsynet ha nok ressurser til å påta seg tilsynet for all dyrevelferd.

Varslingsplikt

I loven innføres en generell varslingsplikt der alle som ser at dyr lider unødig blir pålagt å melde fra om dette. For helse- og sosialarbeidere med taushetsplikt innføres en varslingsrett dersom de kommer over dyremishandling i sitt virke.

Loven inneholder også generelle bestemmelser som skal begrense bruken av forsøksdyr.

– I lovforslaget sier vi at det i dyreforsøk skal brukes på så få dyr som mulig. De skal påføres så få plager som mulig. Vi sier også at dyreforsøk skal unngås dersom de er unødvendige, sier Lars Peder Brekk.

Vil ha forbud

Lovforslaget imponerer ikke Dyrevernalliansen, som savner et forbud mot pelsdyroppdrett og hold av burhøns slik en rekke europeiske land har innført.

– Lovforslagets bestemmelser om at dyr «skal behandles godt» lyder hult når man tenker på hva slags dyrehold som faktisk tillates i Norge, sier jurist Live Kleveland i Dyrevernalliansen.

Hun mener lovforslaget kan bidra til bedre dyrevelferd i enkelttilfeller, men at det ikke løser de store dyrevernproblemene i Norge. (ANB-NTB)

Powered by Labrador CMS