Permittert midt i vedlikeholdskrise: – Henger ikke på greip

 – Det er nesten på grensen til det absurde. Vi har et enormt vedlikeholdsetterslep på jernbanen samtidig som 250 fagfolk som kunne bidratt til å løse problemene, er permittert.

Det sier Bård Hoksrud, leder av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.

Han reagerer sterkt på saken om at 17 prosent av arbeiderne som jobber med fornying og vedlikehold på jernbanenettet – på oppdrag for Bane Nor – er permitterte.

 – Her står dyktige fagarbeidere klare til å gjøre en jobb, mens togpassasjerene opplever forsinkelser, innstillinger og buss for tog. Dette henger rett og slett ikke på greip, sier Hoksrud.

Frp er ikke alene om å reagere.

Rødt og MDG kaller dette et paradoks og et løftebrudd, mens Senterpartiet er bekymret.

– Jeg synes dette er hårreisende, sier stortingsrepresentant for MDG, Margit Bye. 

Togtrøbbel

Krise på jernbanen: 250 permittert

– Løftebrudd

Bye viser til at regjeringen de siste to årene har snakket om å prioritere vedlikehold på jernbanen, men i forslaget til neste års statsbudsjett er realiteten en annen. 

Regjeringen foreslår nemlig å redusere bevilgningene til jernbanefornyelse med 604,3 millioner kroner sammenlignet med året før.

– De legger fram et budsjett som vil øke vedlikeholdsetterslepet, permittere de ansatte som kunne fikset det og forverre punktligheten på jernbanen. Det er rett og slett et løftebrudd, sier Bye.

Stortingsrepresentant for Rødt, Remi Sølvberg sier det er alvorlig at over hundre jernbanearbeidere må permitteres samtidig som det er et stort vedlikeholdsetterslep. 

– Det viser at problemet ikke er mangel på arbeid, men mangel på politisk vilje til å finansiere nødvendige prosjekter, sier Sølvberg. 

 – Bedre å bruke penger nå

Regjeringen er avhengig av støtte fra Rødt, MDG, SV og Sp for å få igjennom statsbudsjettet for neste år. 

Når forhandlingene starter på fredag, vil MDG og Rødt jobbe hardt for å skaffe mer penger til vedlikehold på jernbanen. 

– Vi mener det er bedre å bruke penger på å få utført nødvendig arbeid nå, enn å la fagarbeidere gå permittert mens etterslepet vokser, sier Sølvberg i Rødt. 

I sine alternative budsjett legger de også inn penger til jernbanen: 

• Rødt vil bruke 600 millioner kroner til økt satsing på fornying av jernbanen

• MDG vil bruke 1,8 milliarder kroner på vedlikehold og fornying.

Ingen «quick fix»

Det finnes ingen «quick fix» på forbedringer og endringer på jernbanen, har samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) tidligere uttalt til Arbeidsmanden. 

Regjeringen foreslår å bruke totalt 32,4 milliarder kroner på jernbanen i budsjettet for 2027.

– Det er en økning på 1,6 milliarder kroner fra 2026. Samtidig foreslår vi 13,6 milliarder kroner til drift, vedlikehold og fornyelse av jernbanenettet. Det er et høyt nivå, og bevilgningene til disse formålene er om lag 4,7 milliarder kroner høyere enn i 2024, sier Gunaratnam.

Videre sier hun at de foreslår å øke investeringene i jernbanen, og at de holder innsatsen til drift, vedlikehold og fornyelse på et høyt nivå.

– Målet er en mer pålitelig og punktlig jernbane for de reisende og gode arbeidsvilkår for de ansatte.

Til MDGs påstand om løftebrudd svarer Gunaratnam følgende:

– Jeg er glad for at MDG er opptatt av jernbanen, og deler det engasjementet. Sammen har vi fått til gode løsninger for folk og næringsliv.

– Trenger folkene på jobb, ikke på Nav

Bård Hoksrud i Frp sier, på lik linje med MDG og Rødt, at vi må være villig til å bruke mer penger på vedlikehold. 

– Samtidig som vi sørger for å få mer jernbane igjen for hver krone.

Han mener Bane Nor må bli flinkere til å planlegge og få oppdrag ut i markedet, slik at kapasiteten hos entreprenørene blir utnyttet.

Transportpolitisk talsperson for Senterpartiet, Geir Inge Lien sier de er kritisk til at Bane Nor skylder på sviktende bevilgninger.

 – Samtidig som de over flere år har satt store ubrukte summer på bok.

Senterpartiet vil ha en oversikt over hvilke tiltak som lyses ut i markedet med pengene som er satt av i årets statsbudsjett. Dette har de ikke fått svar på, sier Lien. 

– Jeg mener dette er nok et eksempel på at styringen av jernbanen er ute av kontroll. Det bevilges milliardbeløp, uten at dette leder til økt aktivitet, og uten at noen kan svare på når og hvordan pengene skal brukes.