Renholderne på Svalbard kan kreve minstelønn

Fredag 6. november gjøres allmenngjøringsforskriften for renholdsbedrifter gjeldende i Longyearbyen og Ny-Ålesund for første gang.

En litt vanskelig opplysning å ta inn, tenker du?

Kort fortalt betyr det at det nå vil være forbudt å betale en renholder under 247,29 kroner i timen i de to byene på Svalbard.

I 15 år har det pågått en jobb for å få regelverket på plass. En mann har stått i bresjen for det: LOs mann på Svalbard, Svein Jonny Albrigtsen.

Minstelønn

Disse bransjene får høyere minstelønn

 – Det er en glede at det endelig er gått gjennom i tariffnemnda, sier han til Arbeidsmanden.

Kunne betale folk 10 kroner i timen

Lønna i Norge er i utgangspunktet bestemt gjennom tariffavtalen i bransjen, ikke gjennom loven.

Det betyr at hvis du jobber i en bedrift uten tariffavtale, har arbeidsgiveren din lov til å betale deg lavere enn nivået i bransjen.

Når en bestemmelse i en tariffavtale blir allmenngjort, som for eksempel hva minstelønna skal ligge på, blir det derimot forbudt å underbetale.

På fastlandet er det ti bransjer som er allmenngjort, blant annet renhold i private bedrifter.

Men selv om Svalbard er en del av Norge, er det først nå at allmenngjøring av renholdsoverenskomsten blir gjort gjeldende her.

– Det er mange sånne småselskap på Svalbard der vi ikke vet hva lønna ligger på. ISS har ordna forhold, de har tariff. Men så er det alle de andre som er i byen her, som vi ikke har kontroll på, sier Svein Jonny Albrigtsen.

Han utdyper:

– Det har vært slik på Svalbard at man kunne betale folk 10 kroner i timen uten å bli straffet for det. Nå får arbeidstilsynet et verktøy for å sjekke og slå ned på det.

Måtte mase

Det var i 2024 at Svein Jonny Albrigtsen fikk en telefon fra daværende arbeidsminister Tonje Brenna om at regjeringen ville gjøre allmenngjøringsloven gjeldende på Svalbard.

Likevel skulle det ta to år før formalitetene var på plass. For: Selv om Stortinget har vedtatt at allmenngjøringsloven skal gjelde på Svalbard, betyr nemlig ikke automatisk at reglene gjelder.

For at loven skulle beskytte arbeidsfolk på øygruppa, var det flere ting som måtte på plass.

LO måtte sende krav til Tariffnemnda, et statlig forvaltningsorgan, om at deler av renholdsoverenskomsten skulle bli allmenngjort også på Svalbard.

Dette gjorde LO i midten av desember 2025.

Tariffnemnda behandlet deretter søknaden, men i sommer var dette arbeidet fortsatt ikke kommet i mål.

Nemndas leder forklarte forsinkelsen med at kravet ble sendt like før årets lønnsoppgjør, og at det måtte avklares om regelverket kom i konflikt med Svalbardtraktaten.

– Vi har etter en totalvurdering derfor bestemt å utsette spørsmålet til etter årets hovedoppgjør, sa dr. juris sorenskriver Terese Smith Ulseth til Arbeidsmanden da.

Da kom Svein Jonny Albrigtsen igjen på banen.

– Da jeg fikk høre at saken lå der selv om loven var vedtatt, maste jeg på Tariffnemnda via blant andre leder i Arbeidsmandsforbundet, Brede Edvardsen. Både Edvardsen og statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Line Eldring, har vært gode medspillere til å få dette igjennom. Det hjelper å mase, sier Albrigtsen.

Har vært krevende

Etter 15 års jobbing for å få allmenngjøringen på plass, legger ikke Svein Jonny Albrigtsen skjul på hva som har vært det mest krevende.

– Det har vært å få forståelse for at folk blir utnyttet i arbeidslivet, at det ikke er en lov som beskytter dem, sier han.

– Hvordan skal du selv markere dagen?

– Det blir å ta en god kaffe og glede seg over at det endelig er i orden. Jeg er glad på vegne av alle dem som nå får en rettighet.