– Skal vi bare gi opp og la Putin ta det?

– Jeg hadde helt ærlig håpet på mer positive nyheter fra statsbudsjettet. Nå føler jeg på avmakt, sier Thor-Bjørn Larsen, leder for Arbeidsmandsforbundets avdeling 9 Nord, som dekker Troms og Finnmark.

I regjeringens forslag til statsbudsjett var det ikke penger til en gjenåpning av jernmalm-gruva som ligger tett på grensen til Russland.

Den første lasten fra gruva skulle etter planen ha blitt skipet ut fra Kirkenes i starten av neste år, men eierne mangler penger.

De har bedt staten om å gå inn med en sum på 400 millioner som medeiere for å få fart på private investorer, men har ikke blitt hørt.

Thor-Bjørn Larsen er så skuffet at han nesten ikke finner ord.

– Gruva er ikke bare viktig for Sør-Varanger og Kirkenes – arbeidsplasser er beredskap, og folk som bor i distriktet er utrolig viktig for norsk totalforsvar. Skal vi bare gi opp hele Sør-Varanger og la Putin ta det – hva er det regjeringen tenker?

Les også: Kritisk for Sydvaranger-gruva

Kan gi 450 arbeidsplasser

Gruva i Sør-Varanger har en lang historie. Sist gang den var i drift, var fra 2009 til 2015. Da endte det i konkurs, men i 2023 kom det svenske gruveselskapet Grangex inn som nye eiere.

Gjennom datterselskapet Sydvaranger Drift AS vil de gjenåpne driften, og det meste er på plass: Gruveselskapet har tillatelse til å starte opp, de har ansatt et finsk selskap til å drive gruva og har lyst ut stillinger.

I full drift kan gruva gi arbeid til 450 ansatte fordelt på 80 ulike yrkesgrupper, mener eierne.

Den kan også gi Europa tilgang på jernmalm, som regnes som strategisk viktig.

– Jernmalmen i Sydvaranger er noe av det reneste vi har i Europa. Vi skal inn i det grønne skiftet, men skal ikke utvinne de ressursene vi har på området – jeg forstår det ikke, sier Thor-Bjørn Larsen.

Sør-Varanger

Kraftig irritert på Arbeiderpartiet: – Vi trenger arbeidsplasser

– Kineserne kommer

Administrerende direktør i eierselskapet Grangex, Christer Lindqvist, har sagt til Arbeidsmanden at gruva trenger tre milliarder kroner for å komme i gang.

To milliarder skal komme fra lån, og den siste milliarden skal dekkes av investorer.

400 millioner av disse mener eierne bør komme fra staten.

– Hvis staten ikke blir med, vil det være et hardt slag for Sydvaranger, sa Christer Lindqvist til Arbeidsmanden nylig.

Nå er Thor-Bjørn Larsen svært bekymret for gruvas framtid.

– Jeg tror det sitter noen karer i Grangex nå og lurer på hvordan de i alle dager skal få utenlandske investorer til å ta risikoen når den norske stat ikke gjør det – gruva ligger tross alt på russergrensa.

Larsen påpeker at Grangex-aksjen det siste halve året har stupt.

– Venter regjeringen på at det skal komme investorer fra Kina og ta over hele butikken? For kineserne kommer, det er helt klart, bare de får tommelen opp fra Grangex og Sydvaranger, sier Larsen.

– Grangex-direktøren har sagt de aldri vil si ja til kinesiske investorer?

– Ja, men gruveselskapet må jo ha penger til å drive.

Les også: – Vi kommer aldri til å slippe inn kinesiske investorer

– Vil slåss for gruva

Thor-Bjørn Larsen har – med unntak av ett år – stemt på Arbeiderpartiet ved hvert stortingsvalg siden han ble myndig.

– Nå er jeg så skuffet. De kaller seg Arbeiderpartiet, men det jo ikke et parti for arbeidsfolk. Det er kanskje harde ord, men det er det jeg føler nå, sier han.

– Arbeiderpartiet må begynne å lytte til grasrota, eller så er de ferdige i regjering. Sånn som de opptrer nå, med dieselpriser og dette her, er de direkte næringsfiendtlige.

– Tonje Brenna, nestleder i Arbeiderpartiet, har sagt til Arbeidsmanden at «Sydvaranger, som andre industriprosjekter, må ha privat kapital som leder an»?

– Det har hun helt rett i, men private investorer må se at staten går inn, kommenterer Thor-Bjørn Larsen, og legger til:

– I denne sammenheng er 400 millioner småpenger. Grangex og Sydvaranger ber ikke om almisser, det er jo snakk om aksjer. Får de i gang gruva, kan staten selge seg ut.

– Hva blir neste skritt for avdeling 9 i Arbeidsmandsforbundet i denne saken nå?

– Vi kommer til å slåss for at regjeringen skal ta til fornuft. Akkurat nå ser jeg litt mørkt på det, men det er jo ikke aktuelt å gi seg.

Håper på budsjettforhandlingene

Brede Edvardsen, leder i Arbeidsmandsforbundet, er også skuffet over at regjeringen ikke har funnet penger til Sydvaranger-gruva i statsbudsjettet.

– Å starte opp gruva i Sør-Varanger handler både om arbeidsplasser, bosetting og sikkerhetspolitikk, og vi finner det påfallende at regjeringa ikke er mer interessert, sier Edvardsen.

– Finnes det andre måter for staten å gå inn med en investering i Sydvaranger på – for eksempel gjennom et statlig mineralselskap, som regjeringa vurderer å opprette?

– Nei, det er i statsbudsjettet de deler ut pengene, og vi skjønner ikke hvor en bevilgning ellers skal komme fra. Et statlig mineralselskap er et langt lerret å bleke, og Næringsdepartementet har sagt at det ikke finnes muligheter til å støtte Sydvaranger gjennom det virkemiddelapparatet de har nå.

Arbeidsmandsforbundet håper at spørsmålet om Sydvaranger blir et tema i budsjettforhandlingene, og at opposisjonen vil gå inn med penger til jernmalm-gruva.

– At Sydvaranger ikke får penger, vitner om unnfallenhet. Jeg skjønner ikke hvordan regjeringa kan forsvare dette, sier Brede Edvardsen.

Viser til Brennas tidligere svar

Arbeidsmanden har lagt fram kritikken fra Thor-Bjørn Larsen og Brede Edvardsen for Arbeiderpartiets stortingsgruppe, og gitt partiet anledning til å svare på den.

Arbeiderpartiet viser til nestleder Tonje Brennas svar på tidligere kritikk fra Thor-Bjørn Larsen i saken. 

I en e-post sa Brenna at hun har stor respekt for utålmodigheten etter å komme i gang med ny gruvedrift, og understreker at industrietableringer i lokalsamfunn som Kirkenes betyr mye og har store ringvirkninger for hele regionen.

– Sydvaranger sier selv at de har alle tillatelser på plass. Det er det viktigste for slike prosjekter. Så må Sydvaranger, som andre industriprosjekter, ha privat kapital som leder an.

Videre skrev Brenna at Arbeiderpartiet legger til rette for flere mineralprosjekter i Norge, særlig for råvarer som regnes som kritiske.

– Vi har en ambisiøs mineralstrategi fra 2023, en helt ny minerallov som trådte i kraft i sommer, og vi sikrer framdrift i prosjekter som er av nasjonal interesse slik som Fensfeltet i Telemark. Det er avgjørende at vi sikrer tilgangen til mineraler vi trenger i industrien vår og teknologien vi omgås med hver eneste dag.