SV vil bruke 400 millioner på Sydvaranger-gruva

Partiet har denne uka lagt fram sitt alternative statsbudsjett. Der kommer det fram at SV vil gi 400 millioner kroner som en investering i Sydvaranger-gruva i Øst-Finnmark.

Oppstarten av jernmalmgruva i Sør-Varanger er nemlig blitt forsinket av pengemangel.

400 millioner kroner er det samme beløpet eierselskapet Grangex har bedt staten om, for å få fart på private investorer.

Men da Arbeiderpartiet la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2027, var det ikke satt av en krone til Sydvaranger-gruva.

Det protesterer SV på.

– Nasjonal kontroll er viktig

– SV vil sikre faste arbeidsplasser og styrke lokalsamfunnene, ikke minst i Øst-Finnmark. Å sikre oppstart av gruva og ha en hånd på rattet gjennom statlig eierskap, er en god måte å oppnå de målene på, sier SVs næringspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa til Arbeidsmanden.

– Er dere bekymret for utenlandsk eierskap i gruva? 

– Nasjonal kontroll over naturressursene våre er strategisk viktig, og det er viktig for at inntektene skal komme fellesskapet til gode. Så ja, statlig eierskap er en veldig håndfast måte å sikre denne nasjonale kontrollen på. 

Sikkerhetspolitikk er en del av bakgrunnen for at SV vil ha staten inn på eiersiden.

– Øst-Finnmark ligger på grensen til Russland. Det å sørge for at vi har sterke lokalsamfunn, at det er aktivitet og faste arbeidsplasser der så folk faktisk bor og bidrar i lokalsamfunnene, er grunnsteinen i all god sikkerhetspolitikk. Det er også et mål for Norge og Europa å ha tilgang til metaller og kritiske råvarer, så vi ikke er så avhengige av andre land, sier Ingrid Fiskaa.

Også ja fra MDG – uten sjødeponi

Også Miljøpartiet De Grønne støtter et delvis statlig eierskap i gruva. Det bekrefter Une Bastholm i en e-post til Arbeidsmanden.

Bastholm sitter i likhet med Ingrid Fiskaa i næringskomiteen på Stortinget.

Hun understreker at investeringa kommer med en betingelse: Jernmalm-gruva kan ikke deponere avgangsmassene sine i sjøen, som planlagt.

I SVs alternative budsjett står det ingenting om sjødeponi eller landdeponi, men at SV vil «stille tydelige krav til miljøvennlig drift».

– Statlig medeierskap er en av måtene å sørge for at Sydvaranger etterlever miljøkravene, sier Ingrid Fiskaa til Arbeidsmanden.

– Krever dere at gruveeierne kvitter seg med sjødeponiet?

– SV er imot sjødeponi. Erfaringene med sjødeponi har ikke vært gode, og vi vil derfor bort fra det raskest mulig, sier Fiskaa, som i e-post legger til landdeponi ikke er et vilkår for statsstøtte:

– Jeg tror at fagforeningene og SV fort kan bli enige i denne saken.

– Vanskelig

Thor-Bjørn Larsen, leder for avdeling 9 Nord i Arbeidsmandsforbundet, kommenterer:

– Det er klart at vi skal tenke miljø og ta vare på naturen for etterkommerne våre, men her mener jeg MDG gir med den ene hånda og tar med den andre.

Ingen støtte til gruvedrift

– Skal vi bare gi opp og la Putin ta det?

Arbeidsmandsforbundet organiserer gruvearbeidere, og gjenåpning av Sydvaranger-gruva i full drift kan gi arbeid til 450 ansatte.

I tillegg kommer arbeidsplasser hos underleverandører og andre ringvirkninger i lokalsamfunnet.

– Sydvaranger har alltid hatt sjødeponi, og jeg tror det blir vanskelig å kvitte seg med det. Det er store mengder avgang som skal deponeres, og med landdeponi må det bygges demninger som kan begynne å lekke. Av to onder mener jeg at sjødeponi er best, sier Thor-Bjørn Larsen.

Til iFinnmark sier administrerende direktør i eierselskapet Grangex, Christer Lindqvist, at det er umulig å starte opp gruva uten det planlagte sjødeponiet.

Selskapet jobber med å finne andre bruksområder for avgangsmassene, men et alternativ til sjødeponi ikke er klart.

– Det er en lang vei å gå før man kan slutte med sjødeponi som hovedløsning, sier Lindqvist til iFinnmark.