Honduras: – Her er det liv og død

Honduras er et vanskelig land å forklare for nordmenn som ikke har vært der. Mest fordi man nesten ikke kan tro det er sant, mye av det som skjer.

Drap og trusler er vanlig. Hoteller og cafeer har godt bevæpnet vakthold. Det er enorm forskjell mellom fattig og rik. Folk assosiert med organisasjoner som jobber med urfolksrettigheter og menneskerettigheter lever ekstra farlig.

– Det første som slår meg når vi kommer dit, er at det sannsynligvis ikke er veldig trygt å være der. Når man kommer til hotellet og portene er stengt, og det kommer en væpnet vakt for å slippe oss inn, så får man inntrykk av at det her er ikke som Norge. Stort sett på alle plassene vi er er det væpna vakter som passer på, sier forbundseleder Geir Ove Kulseth.

Honduras

Land i Mellom-Amerika, som grenser til Guatemala, El Salvador og Nicaragua. I nord ligger det karibiske hav, i sør ligger Stillehavet. Hovedstad Tegucigalpa. Areal: 112.492 kvadratkilometer.

Grunnlagt i 1821 (ble uavhengig fra Spania).

Honduras er en enhetsstatlig, demokratisk republikk. Den øverste myndighet innehas av presidenten, som også er statsminister. Han heter for tiden Nasry Asfura, fra Nasjonalpartiet (høyre).

Befolkning: 10,8 millioner (2024). 64,1 prosent av landets innbyggere lever under fattigdomsgrensen (2023). Språk spansk, største religion kristendom.

Honduras’ bruttonasjonalprodukt (BNP): 34,4 milliarder amerikanske dollar (USD) i 2023. Kaffe er det viktigste eksportproduktet. Det eksporteres også bananer, sukkerrør, palmeolje, reker og noe tømmer.

Kilde: Store Norske Leksikon

Han besøkte det latin-amreikanske landet i starten av juni, sammen med nestleder Morten Bildøy, ungdomsnestleder Ingerid Moe og Are Stranden og David Bergan fra Norsk Folkehjelp.

EL og IT Forbundet støtter folkehjelpa med penger til Honduras, som går til lokale organisasjoner. Til felles har organisasjonene at de utkjemper kamper for sine rettigheter.

Dysfunksjonelt

Besøket gjorde inntrykk på Kulseth.

– Jeg har fått mange presentasjoner av prosjektene vi har i Honduras av Norsk Folkehjelp og dem som jobber der, men det er noe helt annet å se det i virkeligheten. Det er mye sterke inntrykk.

Han husker vill trafikk langs lange veier, og lukten av brent søppel.

– Det ligger søppel ligger langs veiene, som brennes noen steder. Utmagra hunder, som det ikke er sikkert at har en eier, springer rundt. Det var mange sånne ting, som jeg tenker er et symbol på et samfunn som ikke egentlig fungerer.

Bilturer gikk i umerkede personbiler, og ikledd en vest som fungerte som en slags uniform. Det var politiposter langs veiene. Uniformene var ment å vise at dette er en gruppe.

– Vi var forberedt på politikontroller, men de slapp vi unna. Sjåføren rullet ned vinduet og hilste hver gang vi dro forbi en. 

Oransje sone

Delegasjonen var i områder av Honduras som ikke er markert i som «rød sone» som man ikke bør reise til, men med farenivå oransje.

Han legger til at han ikke følte seg utrygg. Det var gjort mange sikkerhetstiltak. Delegasjonen fikk ikke forlate hotell-området i de ulike hotellene de bodde.

– Morten (Bildøy, forbundsnestleder, journ.anm.) ville veldig gjerne dra ut og kjøpe en fotballtrøye, men fikk «nei». Det sier litt.

– Det kan ha litt med at vi stikker oss veldig ut når vi er der, med at vi ser veldig nordiske ut.

Men også for lokalbefolkningen kan det føles utrygt å ferdes i landet, poengterer han.

Les også:

Honduras: Kampen om å få dyrke jord

– Da vi snakket med folk fra noen ulike fagforeninger, så var det en som plutselig måtte hjem fordi det var begynt bli skumring og det ville være farlig å reise dit han bodde etter mørkets frambrudd.

Voldskapital

Delegasjonen fikk beskrivelser av hvordan samfunnet fungerer fra organisasjonene de møtte. Kulseth forteller at Honduras framstår som et sted som sliter veldig med korrupsjon.

– De som er mest voldelig eller har mest penger, får det som de vil. Det er jo helt spinnvilt. Vi har problemer i Norge også, men her er det liv og død. Det er kjempevanskelig å forestille seg hvordan det er å ha det sånn, sier Kulseth.

I et foredrag pratet en gammel honduransk kjenning av EL og IT Forbundet, kalt Padre Melo, om «deep state». Det var en øyeåpner, minnes Kulseth.

– Han snakket om offentlige instanser som har bukket under for press fra dem som enten har penger eller våpen. Altså korrupsjon, egentlig. Og helt åpenbart en elite som gjør som de vil og driter i befolkningen.

Elite, narko, korrupsjon

Rike forretningsfolk fra både Honduras og land som USA tar for seg og «grabber til seg», ifølge beskrivelser fra representanter for de lokale organisasjonene. Godt hjulpet av utro tjenestemenn, for her er det mye korrupsjon, sier de. Honduranerne delegasjonen møtte snakket mye om en «elite» i samfunnet som slår seg opp på bekostning av «folk flest».

Narkogjenger er også til stede, og drar opp voldsnivået. Som helt sikkert har en viss overlapp opp mot enkelte rike forretningsfolk og korrupte ledere.

Korrupsjonen er i mange tilfeller godt dokumentert. Blant annet er det allment kjent at forrige president i landet ble buret inne i USA med en dom på 45 år for narkosmugling. 1. desember i fjor ble han for øvrig benådet av presidenten i USA - ja den samme presidenten som har erklært krig mot narkosmugling.

Krummer nakken, risikerer livet

Kulseth er imponert over fighterviljen til folka de møtte på sin tur.

– Jeg er bortimot stum av beundring for folka vi møtte, som bare fortsetter og fortsetter kampen de har. Det er litt forskjellige kamper de ulike organisasjonene har, men de gir seg ikke, selv om de havner i fengsel og blir trua med drap og i det hele tatt, sier han.

– Den utholdenheten de har i kampen de fører, er veldig beundringsverdig. For oss som kommer fra Norge ser den motbakken så bratt ut at det virker helt håpløst. Men de krummer nakken og går videre. Det gjorde veldig inntrykk.

Han og den norske delegasjonen har snakket om hva i all verden som kan være løsningen for landet.

– Jeg lurer på om Honduras er i en situasjon der nesten det eneste som kan fungere er en ordentlig revolusjon. Da må de samle folket.

Revolusjon?

Det må være mer enn bare organisering. Det må være en bred samling av ulike organisasjoner. Som fagbevegelse som studentbevegelse, bondebevegelse, urfolkbevegelse.

– De må samle organisasjonene for å få til et opprør som fører til en slags revolusjon, slik som vi har sett i Midtøsten for noen år siden. Det må radikal revolusjon til for at det skal bli bedre. Men jeg tror det blir veldig vanskelig, sier Kulseth.

Problemet er nettopp at det er farlig.

– Det er ikke alle som klarer å stå i det med drapstrusler over tid. Det er vel det som gjør at eliten bare får holde på, sier Kulseth.

Kanskje kan det også finnes hjelp i den interamerikanske domstolen, foreslår han, som er et system a la EUs domstoler for blant annet menneskerettigheter.

Løfte blikket

EL og IT har siden 2013 støttet Honduras økonomisk via et program hos Norsk Folkehjelp. På landsmøtet i 2023 vedtok forbundet å støtte Honduras fram til neste landsmøte, med totalt 800.000 kroner.

Forbundsleder Geir Ove Kulseth håper landsmøtet i 2027 fortsetter støtten. Selv om han er enig i at Honduras er langt unna et Europa som sliter med sine egne problemer, blant annet med krig i Ukraina.

– Det er jo lett å tenke på det som er nærmest Norge. Men for fagbevegelsen har det med solidaritet alltid vært viktig. Det å løfte blikket ut i verden og prøve å hjelpe folk som har det fryktelig mye dårligere enn vi har det, det tror jeg folk er med på og forstår, sier han.

Livredde for å bli dumpet

Under besøket i Honduras ble det svært tydelig hvor viktig denne støtten er, legger han til. Organisasjonene opplever at solidariteten gir både motivasjon, styrke og håp i en krevende hverdag, legger han til.

– De er livredde for å bli etterlatt av oss, og at vi skal slutte å støtte dem. At vi skal forlate dem med alle sine prolemer alene. Det handler ikke bare om penger, det som betyr mest er at de føler at de har det norske folk i ryggen, siden vi er et så stort fagforbund med ulike yrker og folk fra hele landet, sier han.

Han mener samarbeidet med honduraske organisasjoner også gir input tilbake til EL og IT.

– Møtene minner oss om at kampen for anstendige arbeidsvilkår og grunnleggende rettigheter er felles på tvers av landegrenser, sier han.