Ringerike fengsel tvinges til å bryte menneskerettighetene

Ringerike fengsel registrerte i 2020–2023 ett selvmord og ni selvmordsforsøk blant sine innsatte.

I samme tidsrom ble det registrert 23 tilfeller av alvorlig selvskading. Senere samme vår tok ytterligere en innsatt sitt eget liv.

Vold og trusler mot ansatte skjøt i været.

Hendelsene utløste i februar 2024 et besøk fra Sivilombudet. De skal overvåke at institusjoner der mennesker er utsatt for frihetsberøvelse, overholder reglene nedsatt av FNs torturkommisjon.

Rapporten beskriver en bemanning så lav at innsatte stenger seg inne på cellene for å være trygge. Innsatte uten dagtilbud låses inne opptil 19 timer i døgnet.

Flere av dem har symptomer på isolasjonsskader, inkludert hallusinasjoner. 

For å håndtere aggressive innsatte, brukte personalet både utestengelse fra fellesskap og sikkerhetscelle. Suicidale innsatte ble ofte plassert på sikkerhetscelle. 

Debatt

Norske fengsler trenger mer enn krisehåndtering

Disse tiltakene manglet dokumentasjon og skriftlige vedtak. Det setter lovligheten i tvil, konstaterte Sivilombudet, som advarte om menneskerettighetsbrudd.

Ingen redningspakke

– Rapporten var krevende lesing. Men det har dessverre blitt hverdagen vår, sier fengselsleder i Ringerike fengsel, Eirik Bergstedt over to år senere.

Sivilombudet ga 39 anbefalinger, blant annet: Å sikre innsatte dagtilbud, trygghet, tettere helseoppfølging og tid utenfor cella.

Videre, at isolerte eller suicidale innsatte krever særskilt oppfølging, at bruk av sikkerhetscelle må bygge på dokumenterte vedtak.

Over to år etter rapporten, har det ikke kommet noen ekstra økonomisk bistand til Ringerike fengsel, sier Eirik Bergstedt.

Isteden driver han fengsel på sparebluss. Det ser slik ut:

Innsatte på ordinær fellesskapsavdeling som ikke har skole- eller arbeidstilbud, får kun litt over 2 timer utenfor cella per døgn.

Innsatte i skole- eller arbeidstilbud i ukedagene, får tilbud om i overkant 8 timer per døgn.

I helgene blir alle innsatte i fellesskapsavdelingene berørt av redusert aktivitet. Det betyr litt over 4 timer aktivitet per døgn.

 Brudd på rettigheter

Så lite utlåsing er klare brudd på de såkalte Mandela-reglene, som er innskrevet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Stortinget har vedtatt denne som bindende for norsk straffegjennomføring. Her er 8 timer i fellesskap og mulighet til menneskelig kontakt satt som standard. 

– Jeg setter pris på at Sivilombudet adresserer det. Så forventer jeg at Stortinget tar inn over seg rapporten, slik at det blir gjort virkningsfulle tiltak. 

Ringerike fengsel begynte å tilpasse driften for å etterkomme Sivilombudets anbefalinger. Men i takt med forverret økonomi, ble det vanskeligere å etterleve.

Etter å ha redusert ledelse og administrasjon, betjenter og verksdrift, er det ikke stort mer å kutte, mener Bergstedt.

Høsten 2026 mangler de 40 faste fengselsbetjenter i hovedturnusen. De har dermed færre faglærte på jobb enn under Sivilombudets besøk. For å kutte utgifter, er bruken av overtid og vikarer kraftig redusert.

– Det er ikke flere steiner å snu. Når vi iblant har to-tre ansatte hvorav en vikar, per 50 innsatte i et av Norges høyest sikrede fengsler, sier det seg selv at det ikke går lenger, sier Bergstedt.

Mer krevende innsatte

Ringerike fengsel skal ivareta noen av Norges mest krevende innsatte.

– Vi håndterer en stadig tyngre gruppe, med grov voldsproblematikk, drap, gjengtilhørighet, narkotika, ran og omfattende overgrep mot barn og unge. De har et helt kritisk behov for å bli utfordret på kriminaliteten sin og bli gitt virkemidler til å bli bedre, sier Bergstedt.

Mange har med seg tilstander om blir forverret under soning. Men rehabiliterende tiltak og samtalegrupper er lagt ned.

Debatt

Er fengslene til for direktoratet eller er direktoratet til for fengslene?

– De aller fleste innsatte skal tilbake til samfunnet. De får ikke lenger den tilbakeføringen samfunnet har bestilt. De blir dårligere av soningen, og samfunnet er den store tapende part, sier Bergstedt.

Kutter besøk

Personalmangelen har gjort at de tidvis har avlyst flere besøk fra pårørende.

– Terskelen bør ligge utrolig høyt for å stenge for besøk i helgene. Mange pårørende har reisevei og kan vanskelig få til et besøk i hverdagene, sier daglig leder i For Fangers Pårørende (FFP), Hanne Hamsund.

Hamsund er i tvil om lovligheten av å nekte barn besøk. Et minstekrav på kort sikt er å opprettholde kontakt via skjerm.

– Barn har rett til kontakt med foreldre i fengsel. Ressurssituasjonen i fengslene har vært kritisk lenge, men dette viser at man har kommet til et nytt nivå.