Derfor streiker lokførerne

Flere hundre togavganger er innstilt de neste dagene etter at lokførere i Vy og Flytoget gikk ut i streik. 

Rett før helga ble det brudd i meklingen mellom Norsk Lokomotivførerforbund (NLF) og Spekter, som forhandler på vegne av Vy.

Bakteppet for konflikten er den planlagte sammenslåingen av Flytoget og Vy, som skjer om rundt to år. Da skal to tariffavtaler bli til én.

– I tillegg til et ordinært tariffoppgjør, har vi jobbet med å få til løsninger som sikrer at medlemmene som kommer fra Flytoget ikke går ned i lønn, samtidig som vi får til fornuftige løsninger for de som allerede er i Vy, sier forbundsleder Rolf Ringdal i NLF til FriFagbevegelse.

Lønn og arbeidstid

Derfor er det spesielt to saker som lokførerne nå streiker for:

1) Medbestemmelse over egen arbeidstid.
Lokførernes avviser blankt Vys ønske om å erstatte dagens søknadsbaserte arbeidsplaner med et KI-basert system for plassering i turnus og togstrekning.
Det vil gi høyere arbeidspress og liten eller ingen personlige hensyn, mener de.

2) Lik lønn for lokførerne.
Ingen skal tape lønnsmessig på sammenslåingen. Det betyr at grunnlønna til spesielt Vy-ansatte må opp for å komme på nivået Flytoget-lokførerne.
Til gjengjeld foreslår lokførernes å kutte i ulempetillegg for å kompensere for noe av økningen i grunnlønna. 

Lik lønn

Dagens tariffavtaler i Vy og Flytoget må slås sammen til én – uten at vilkårene i dem svekkes for noen av medlemmene, krever NLF.

– «Cherry picking» på sitt verste, svarer Spekter-sjef Anne-Kari Bratten.

I dag tjener lokførerne i Flytoget rundt 2500 kroner mer i måneden enn de i Vy, ifølge NLF.

Forbundet vil ikke godta at lokførerne i Flytoget skal gå ned i lønn når de kommer til Vy.

I forkant av forhandlingene ville Vy at Flytog-førerne skal få fryst grunnlønn, lengre og mer ubekvem arbeidstid når de kommer til Vy, uten mulighet for lønnsutvikling før dagens ansatte i Vy tar dem igjen, ifølge Ringdal.

I praksis er dette en reallønnsnedgang og en forverring av arbeidsvilkår, sier Ringdal.

Tre ganger så høyt

Bratten framholder at lønnskravet er over tre ganger så stort som den arbeidsfolk flest kan vente å få i årets lønnsoppgjør.
Og en slik lønnsvekst ble ikke lagt til grunn av stortingsflertallet da sammenslåingen ble vedtatt.

Vy og Spekter la på bordet et tilbud på 4,4 prosent – tilsvarende frontfagets ramme. 

Ifølge beregninger Spekter har gjort, innebærer lokførernes lønnskrav at enkelte skal få en lønnsøkning på over 100.000 kroner.

I tillegg kommer en rekke andre kostbare og krevende krav, ifølge Spekter. 

– Lokomotivførerne som er ansatt i Vy i dag, vil utgjøre 90 prosent av samlet bemanning etter integrasjonen. Det sier seg selv at dette lønnsløftet ikke kan gjennomføres innenfor de ordinære lønnsoppgjørsrammene, sier forhandlingsdirektør Bjørn Skrattegård i Spekter til FriFagbevegelse.

Forskjell på 88.000 kroner

Forskjellen i gjennomsnittlig grunnlønn mellom lokomotivførere i Vy og Flytoget var før årets oppgjør på nesten 88.000 kroner, ifølge Skrattegård.

– Mener Vy og Spekter at det ikke skal gjøres noe for å utjevne lønnsforskjeller i samme ansattgruppe i forbindelse med med virksomhetsoverdragelsen?

– Vy har tilbudt at lokomotivførere som kommer fra Flytoget får beholde sin lønn ved overgangen. Som er en vanlig måte å håndtere det på i fusjonsprosesser som dette, sier Skrattegård.

Partene er pålagt taushetsplikt om eventuelle bevegelser i meklingen.

Tall og påstander er derfor basert på det som lå på bordet av krav og tilbud før meklingen startet.

– Vi har basert våre beregninger på de kravene NLF har fremmet formelt i forhandlinger, og ikke på hva de måtte si i media, understreker forhandlingssjefen.

Utjevning over år

Ringdal avviser at de krever tre ganger mer enn frontfagsnormen. Lokførerne i Flytoget har en høyere grunnlønn enn Vy, mens Vy har høyere og flere ulempetillegg.

Kravet om utjevning skal tas over flere år.

– Vi ønsker å heve grunnlønnen i Vy opp til Flytog-nivå, mot at forbundet fjerner særskilte ulempe- og turnustillegg i Vy, sier Ringdal.

Forbundet hadde også sett for seg at sammenslåingen av de to tariffavtalene var noe de skulle ta over flere lønnsoppgjør.

Med deres modell vil det reelle lønnsoppgjøret være på rundt 5,1 prosent over en periode på to år. 

Turnusordninger

Lokførerne streiker også for arbeidstid.

I dag søker lokførerne på en turnus og togstrekning de ønsker seg – og det er gjerne ansiennitet som bestemmer om de får den.

Søknadsperidoen gjelder for ett år av gangen før man må søke på nytt.

Ordningen gjør at ansatte får arbeidsmønstre som passer for egen familiehverdag og helse, sier Ringdal.

Men Vy vil ha en ny ordning, som ikke tar individuelle eller personlige hensyn, hevder han. Ifølge forbundslederen vil de innføre en ordning hvor turnusen endres fortløpende. 

– Vi skal ha turnuser som er forutsigbare, og som ivaretar lokførernes fritid og arbeidstid.

– Våre medlemmer må beholde medbestemmelse på hvor de skal jobbe, når de skal jobbe og når de har fri, sier Ringdal.

Sammenhengende pauser

En annen ting som henger sammen med hvordan de planlegger turnuser, er pauser.

– I dag finnes det mange dagsverk innen persontrafikken, hvor du ikke har sammenhengende pauser.

Lokførerne har gjerne flere bolker med ti minutters pauser fordelt utover dagen. 
– Da rekker man bare å gå på do.

Derfor krever forbundet også lengre sammenhengende pauser: 

• Jobber man under 8 timer vil de ha en sammenhengende pause på 20 minutter

• Jobber man lenger enn 8 timer vil de ha en sammenhengende pause på 30 minutter

To andre krav

I tillegg har lokførerne to andre krav, ifølge Ringdal:

Det ene handler om å bevare kompetansen på å kjøre tog i de store driftsbanegårdene, slik at dette ikke blir en oppgave som blir satt ut til underleverandører.

De vil også at bruk av vikarer og innleie av lokførere skal være en avtale mellom partene.

Vikarbruk er ikke utbredt i lokomotivførerbransjen, men ifølge Ringdal ser de en tendens til at det blir mer vanlig for å ta produksjonstoppene, som turistkjøring på Bergensbanen.

I forbindelse med dette vil de at det skal være en egen avtale mellom partene.