Fødselspermisjon

Kan tape lønn ved fødsel: – Man er desperat

Selv om han risikerer å miste dagevis med lønn, vil ikke Øyvind Stadsnes å gå glipp av fødselen.

Sissel Flagestad og Øyvind Stadsnes har trøbbel med fødselspermisjonen.
Publisert Sist oppdatert

Saken oppsummert

  • Sjøfolk kan tape lønn for å være med på fødselen.

  • Øyvind Stadsnes risikerer å miste åtte lønnsdager.

  • Sjøfolk krever betalt permisjon i tariffavtalene.

I et stort hus på Hildre i Sunnmøre går Sissel Flagestad høygravid. Hun og sjømannen Stadsnes hadde termin 10. november.

Heldigvis for paret er Stadsnes på turnusfri, dermed øker sjansen for at han kan bli med på fødselen uten å tape penger.

– Etter planen skal jeg ut på sjøen igjen 17. november. Er vi uheldige skal ikke Sissel føde før 21. november, det er siste dato for å sette i gang fødselen. For å ikke dra ut på sjøen må jeg enten bli sykmeldt eller ta fire dager fri, som betyr åtte dager med mindre lønn, sier Stadsnes.

Det er ikke en familievennlig ordning og kan gjøre at flere velger bort en næring som framover vil ha stort behov for sjøfolk, mener sjømannen.

Avdelingsleder i forhandlingsavdelingen til Sjøoffisersforbundet, Trond Løfgren, opplyser at fire dager med ulønnet omsorgspermisjon når sjømannen egentlig skulle vært om bord, tilsvarer åtte dager med lønn, men det gir bare rederiet rett til å stoppe lønna i fire dager.

Matrosen har trøbbel med fødselsppermisjon

– De siste fire dagene utgjør manglende opptjening, og disse skal tas igjen gjennom senere seiling, sier Løfgren.

Sykmelding er en løsning

Å lyve på seg en sykmelding for å unngå å miste lønnsdager vet Stadsnes er ulovlig, så det vil han ikke gjøre.

Men han kjenner til at sjøfolk har sykmeldt seg for å slippe å dra ut på sjøen før fødsel.

– Man venter en unge. Man er desperat. Det er forståelig at man tyr til ekstreme tiltak. Når alternativene er å miste masse lønn eller sykmelde seg, tror jeg mange må velge det siste.

Finnes én perfekt dato

Om samboeren hadde født akkurat 17. november, hadde Stadsnes verken tapt penger eller fridager, og i tillegg fått være med på fødselen.

Sjansen for det er minimal.

– Vi har tullet med at hun må holde ungen inne til 17. november, men ikke en dag lengre, ler sjømannen.

– Det er foruroligende at sjøfolk må lyve på seg en sykmelding for å unngå økonomisk tap i forbindelse med fødsel. Det burde finnes en løsning slik at sjøfolk sikres å være med på fødsel uten å tape noe. Det hadde vært bra for sjøfolk og for deres partnere, og det sier seg selv at det også hadde vært bra for rekrutteringen til yrket, mener Flagestad.

Skaper stress

At medforelder får muligheten til å være med når mor føder barnet er helt essensielt, opplyser overlege ved Oslo universitetssykehus, Lisa Bjarkø.

– Det er egentlig barnet som har rettigheter, ikke foreldrene. Dersom det blir komplikasjoner under fødsel har barnet krav på å ha medforelder hos seg.

 Det er et enormt stressmoment for de fleste som føder å ikke vite sikkert om medforelder får være med på fødselen eller ikke, påpeker Bjarkø.

– Under koronapandemien var spørsmålet om far fikk være med eller ikke, da opplevdes det som et enormt stress for den fødende å ikke vite dette.

Planlegging for at sjøfolk kan være tilgjengelig under fødselen kan være sammenlignbart med fødende kvinner i distriktet, som bor langt fra sykehuset, mener Bjarkø.

Barneleger i distriktet praktiserer at mødre som bor langt unna sykehus må flytte og være tilgjengelige i byen fra uke 38, for å sikre en trygg fødsel.

– Termin er fra uke 37 til uke 42. Sjømannen bør være tilgjengelig fra uke 38, sier hun.

 Dette handler om å sikre trygge arbeidstakere og at familien får en god start. Fødselsraten i Norge er på bare 1,48 barn per kvinne, så vi trenger alle friske barn vi kan få, mener overlegen.

Mye penger kan gå tapt

Avtalen med Kystrederiene (fraktefart)

  • Velferdspermisjon på 14 dager med lønn samt opptjening av fritid gis ifm. med fødsel og egen adopsjon av barn.

  • Dersom den ansatte er på fri når tilfelle inntreffer, bortfaller retten til velferdspermisjon.

  • Retten til lønnet velferdspermisjon på 14 dager inntrer fra fødselen.

Det er godt kjent at sjøfolk som har arbeid langt ut på havet risikerer å gå glipp av uventede fødsler.

– Vi vet vi lever med den risikoen, men at vi på toppen av dette skal lide økonomisk når vi har muligheten for å planlegge, synes jeg er urettferdig, sier Stadsnes.

Heldigvis for matrosen begynner ikke sjøvakta før 17. november. Hadde den begynt for eksempel 7. november, måtte han tatt fri uten lønn fra 7. november eller før. Hvis kona da ikke hadde født før 21. november, hadde han gått glipp av 14 dager med jobb, altså totalt 28 dager opptjent lønn.

– Det er mye penger. Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skulle løst det. Å reise på sjøen og gå glipp av fødselen er heller ikke et alternativ, sier Stadsnes, som jobber i brønnbåt for rederiet Sølvtrans.

– Må inn i tariffen

Hovedtillitsvalgt i Sølvtrans for Norsk Sjømannsforbund, Peter Slåttebrekk, har lenge engasjert seg i saken om planlagt og lønnet permisjon ved fødsel.

– Vi må sikre en reell mulighet for sjøfolk å være til stede når barnet vårt blir født. Det betyr at det også må være mulig å sikre lønn når sjømannen planlegger å starte permisjonen før termin og fødsel for å rekke selve fødselen, sier Slåttebrekk.

 Å få reise hjem når fødselen starter, er ikke det samme som å rekke fram i tide. For både familien og rederiet er en planlagt avløsning både bedre og mer forutsigbar enn en akutt hjemreise, understreker han.

Lovens ordning åpner for permisjon i tilknytning til fødselen, også før barnet er født, mener Slåttebrekk.

Portrett i svart-hvitt av Peter Slåttebrekk, kokk i Sølvtrans, med skjegg og mørk skjorte.
– Vi ber ikke om flere permisjonsdager. Vi ber om at sjøfolk skal kunne bruke de betalte dagene når de faktisk trenger dem, sier tillitsvalgt Peter Slåttebrekk.

I dag er det slik at enkelte tariffområder har ordninger for planlagt, lønnet permisjon, mens tilsvarende adgang ikke er like tydelig sikret for alle. Tariffen i fraktefart skaper usikkerhet for sjøfolkene, ifølge Slåttebrekk.

I overenskomsten mellom Kystrederiene og Norsk Sjømannsforbund er lønnet velferdspermisjon kun knyttet til fødsel. Sjøfolkenes innvending er at bestemmelsen ikke sikrer lønn når sjømannen planlegger å starte permisjonen før termin for å rekke selve fødselen.

 – Dette må inn i tariffavtalene, sier Slåttebrekk.

– Kystrederiene har dessverre svakere vilkår enn Norges Rederiforbund (NR) på dette punktet. Hos NR følger lønnsretten automatisk permisjonsretten, det vil si at du får lønn fra første permisjonsdag uavhengig av når barnet blir født. Det er ikke tilfelle i Kystrederiene-avtalen, forteller NSOFs Løfgren.

Hovedpoenget er at alle sjøfolk, uavhengig av segment, må kunne planlegge betalt velferdspermisjon i forbindelse med fødsel til når det passer dem. Da vil all annen planlegging av enten bruk av fridager og foreldrepenger være mye lettere, mener Peter Slåttebrekk.

– I dag er det slik man ikke vet når de 14 dagene med betalt permisjon starter fordi man ikke vet når fødsel starter, da er det umulig å planlegge for de resterende dager om man trenger det, sier Slåttebrekk. 

– Bruk pappaperm til fødselsperm

Kystrederiene har forståelse for at sjøfolk ønsker å være til stede ved fødselen, og at arbeid til sjøs kan gjøre dette mer utfordrende å planlegge.

– Det er framforhandlet en revidert bestemmelse om velferdspermisjon i tariffavtalene med sjømannsorganisasjonene, der retten til inntil 14 dagers permisjon med full lønn og opptjening av fritid fra fødselen kommer tydeligere fram, påpeker Kystrederienes advokat Arvid Christian Aalvik.

– Samtidig er det viktig å se tariffavtalen i sammenheng med skipsarbeidslovens permisjonsordninger. Partene har i den forbindelse videreført presiseringen om adgangen til å benytte inntil to uker av foreldrepermisjonen med foreldrepenger i forbindelse med fødselen. Disse dagene kan tas ut allerede før termin, etter reglene i folketrygdloven, sier Aalvik.

 Peter Slåttebrekk er ikke like positiv til avtalen som gjør at man kan forskuttere to uker av foreldrepermisjon i forbindelse med fødsel.

– Dette er da to uker man har brukt opp, som egentlig skal være senere foreldrepermisjon der sjømannen og barnet skal knytte bånd, sier Slåttebrekk.

God dialog er viktig

Rådgiver i Norsk Sjømannsforbund, Geir Offerdal, understreker hvor viktig det er med god dialog mellom sjømannen og rederiet for å løse utfordringene.

– I tilfellet til matros Øyvind Stadsnes måtte han kanskje fått til en avtale om å jobbe inn de dagene han tar ekstra fri, eller at han benytter Nav sin pappaperm for noen av dagene i forbindelse med fødselen, slik at han slipper å dra ut igjen 17. november.

Offerdal er oppmerksom på at Stadsnes da vil miste noen pappapermdager, slik Slåttebrekk opplyser. 

– Det er et kostnadsspørsmål, og vi kan få inn i tariffavtalen at man kan ta ut 14 dager permisjon uavhengig av når fødsel skjer. Men det kan bli en felle det også. Dersom samboer går over tiden, kan man oppleve at man har brukt opp de 14 dagene i forkant av fødsel, og dermed ikke har noe igjen når fødselen inntreffer, sier Offerdal.

 – Jeg skulle ønske at jeg i lang tid i forveien kunne planlegge å ta permisjon eller bruke oppsparte fridager fra 17. november når jeg egentlig skal ut. Da vil jeg kunne være hjemme til 1. desember. Barnet vil uansett komme senest 21. november. Jeg er derfor «garantert» å være hjemme ved fødsel, avslutter Stadsnes.

Powered by Labrador CMS