NHO-topp: – Økt skepsis til tariffavtaler

– Lønnsveksten er altfor høy. Og kravet om forskuttering skulle aldri ha vært fremmet i lønnsoppgjøret.

Det sier fungerende administrerende direktør Magne Kristensen i NHO Reiseliv til FriFagbevegelse.

Han er bekymret for sine minste medlemsbedrifter etter årets oppgjør.

Det ga kraftig lønnsvekst for tredje året på rad. Og bedriftene har måttet tåle en forpliktelse som kan bli for tung å bære for de minste, mener han.

Skred av nye krav

12. april i år var Fellesforbundet og Norsk Industri i mål.

Da hadde Norsk Industri gitt etter for kravet om at forskuttering av sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger skulle inn i tariffavtalene. Enigheten i frontfaget utløste et skred av tilsvarende krav i oppgjørene som kom etter.

Nå er det betydelig uro i deler av NHO. Leder Vegard Einan i Service og Handel gikk mandag ut med kraftig kritikk av lønnsoppgjøret og forskuttering. 

Rundt 200 bedrifter har meldt seg ut. De har blant annet oppgitt lønnsoppgjøret som grunn.

Melder seg ut

Små bedrifter med få ansatte og små marginer risikerer å brekke ryggen økonomisk når de må legge ut for sykepenger som de kanskje ikke får tilbake, ifølge Kristensen.

Han føyer seg inn i rekken av dem som åpent kritiserer lønnsoppgjøret og utfallet.

Bedriftene er misfornøyde både med størrelsen på oppgjøret og at forskuttering er tatt inn i avtaleverket. 

Det skjedde først etter at ansatte i hotell og restaurant gikk ut i en langvarig streik for å få gjennom kravene sine.

– Vi ser økende skepsis til tariffavtaler etter at dette ble tatt inn. Det oppleves som svært uheldig. At våre bedrifter sto i en streik i seks uker, viser at motstanden var veldig stor, sier Kristensen.

Måtte akseptere

På NHO-hold er det en opplevelse av at LO-forbundene mente enigheten i frontfaget banet vei for at det samme kravet skulle innfris i de etterfølgende oppgjørene.

– Frontfaget har som oppgave å koordinere lønnsdannelsen. Store sosiale reformer som denne, hører ikke hjemme der. Hvis arbeidstakerne likevel ønsker det, må de fremme kravene i samordnede oppgjør, sier Kristensen.

Under NHOs representantskapsmøte 19. november skal foreningene evaluere hovedoppgjøret. Etter det FriFagbevegelse forstår, vil det bli gitt uttrykk for til dels sterk misnøye med utfallet.

Flere vil kritisere

– Tariffavtalene bør være balanserte og gi fordeler til begge parter. Når forskuttering har kommet inn, er mange blitt skeptiske. De ønsker ikke å være bundet av det kravet, sier Kristensen.

Han vil ikke si noe nå om han synes det var feil av Norsk Industri å gå med på forskuttering i frontfagsoppgjøret.

Økt skepsis til tariffavtaler i NHO Reiseliv og kritikken mot oppgjøret, blir en del av NHOs evaluering.

– Ikke bærekraftig

NHO Reiseliv organiserer rundt 3800 bedrifter innenfor servering, overnatting og opplevelser. I gjennomsnitt har medlemsbedriftene ti ansatte.

Lønnsramma fra den eksportrettede industrien på 4,4 prosent er tung å bære for små og mellomstore bedrifter som ofte driver på små marginer, mener han.

Etter flere år med kraftig lønnsvekst, klarer ikke medlemsbedriftene å hente inn de økte kostnadene ved å legge på prisene, ifølge Kristensen. 

– En så høy lønnsvekst er ikke bærekraftig over tid, sier han.

Lønnsoppgjøret

Enige om ny lønn: Dette ble resultatet