Refser NHO-topp: – Sier nei til lavtlønte

Rundt 200 bedrifter i NHO Service og Handel har oppgitt årets lønnsoppgjør som en grunn for å melde seg ut av landsforeningen der Vegard Einan er administrerende direktør. 

– Det er er synd at Einan ikke klarer å overbevise flere bedrifter om å være medlemmer i NHO Service og Handel, sier Fellesforbundet-leder Christian Justnes. 

Utmeldelsene har skjedd i ulike bransjer som frisører, renhold og handel. Landsforeningen er den største i NHO og har 7.300 bedrifter som medlemmer.

– Noen av de lavest lønte

Justnes synes også at det er synd at NHO-direktøren ikke klarer å forklare verdien av å være en del av et organisert arbeidsliv med trygghet og rettferdighet.

– I bedriftene Einan organiserer, jobber også noen av Norges lavest lønte arbeidsfolk, understreker Fellesforbundet-lederen.

Administrerende direktør Vegard Einan sier at forskuttering av sykepenge var «dråpen som fikk begeret til å renne over for disse bedriftene».

For Fellesforbundet og leder Christian Justnes var dette kravet – foruten økt lønn – det klart viktigste i årets lønnsoppgjør. Justnes reagerer på Einans uttalelser.

– Argumentet om at bedrifter ikke vil være medlemmer i NHO fordi vi i årets lønnsoppgjør ble enige om et kompromiss om forskuttering av sykepenger, kjøper jeg ikke, sier han.

Justnes: – Forstår det ikke

I lønnsoppgjøret var enigheten ensbetydende med at bedriftene må forskuttere sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger i minst fire måneder fra 1. januar 2027.

– Det er ikke sånn at bedrifter som melder seg inn i NHO, må forskuttere sykepenger, mens de som melder seg ut av NHO, slipper. Dette vet jo egentlig Einan. Hvorfor han da skylder på denne ordningen, forstår jeg ikke, sier Christian Justnes.

Forskuttering av sykepenger koster. Det én bransje har råd til, betyr ikke nødvendigvis at alle andre har råd til det, poengterer NHO-toppen.

Einan sier at en frisørsalong – i motsetning til en stor industribedrift – ikke har inntekter til å utbetale lønn til to som er sykmeldt, de to andre som er på jobb og to vikarer.

– Jeg forstår at noen av bedriftene gjerne ensidig skulle bestemt lønna og rettighetene til sine ansatte uten innblanding, men sånn fungerer heldigvis ikke den norske modellen, sier Justnes.

Noen av de lavest lønte

Opptil flere ganger har han registrert at Einan mener disse arbeidsfolkene ikke skal få den samme lønnsutviklingen og de samme sosiale rettighetene som alle andre.

– Det er nettopp derfor de lavtlønte har organisert seg i Fellesforbundet eller andre LO-forbund. De ønsker å kjempe fram bedre lønns- og arbeidsvilkår, sier Justnes.

Oppfordring til Einan

Årets lønnsoppgjør har i det store og hele gått ganske bra, mener Fellesforbundet. 

Det Fellesforbundet sikrer sine 178.000 medlemmer i oppgjøret med Norsk Industri, la også føringen for omtrent hvor mye andre LO-medlemmer kunne vente seg.

– Ja, flere oppgjør enn vanlig har gått til mekling, men vi er snart i mål med et hovedoppgjør som gjør livet bedre for arbeidsfolk godt innenfor det bedriftene tåler, mener Christian Justnes. 

Det er imidlertid ett unntak: Den pågående streiken på Landforpleiningsavtalen som Fellesforbundet har med Vegard Einan og NHO Service og Handel.

Justnes sier at dette dreier seg om noen av Norges lavest lønte arbeidsfolk – ansatte innen kantine, innkvartering og renhold ved olje- og gassanlegg på land.

– Dette er arbeidsfolk som ikke krever ett øre mer enn alle andre lavtlønte har fått i årets lønnsoppgjør, men Vegard Einan sier kontant nei, påpeker Fellesforbundet-lederen.

Han har en klar oppfordring til NHO-direktøren om å akseptere Fellesforbundets moderate krav og dermed få avsluttet streiken.