Økonomer avlyser renteøkning i år

Saken oppdateres. 

Prisveksten skjøt fart i oktober og endte foreløpig på 3,6 prosent. Det skulle man tro var dårlig nytt.

Men dette tallet er høyt først og fremst fordi strømprisene steg mer i oktober i år enn i oktober i fjor.

Den underliggende inflasjonen – også kalt kjerneinflasjonen – falt til 2,7 prosent. Dette pristallet er justert for svingninger i energiprisene og endringer i avgiftsnivået.

Det gir dermed Norges Bank er tydeligere bilde av den økonomiske situasjonen. Det er dette tallet sentralbanken styrer etter når den vurderer hvor høy rente vi trenger.

– Gode nyheter

– Dette er gode nyheter vil jeg si, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge til NTB. 

Inflasjonen ligger omtrent på linje med Norges Banks prognoser, og litt lavere for samlet inflasjon.

Med tanke på at kronekursen er styrket, tror han at folk kan få en oppløftende beskjed fra Norges Bank i desember.

– Jeg forventer at Norges Bank holder renten uendret i desember og at de vil signalisere at vi er på rentetoppen, sier han.

Sjeldent de siste årene

Norges Bank fører en pengepolitikk, hovedsakelig gjennom rentesettingen, som skal sørge for at prisveksten holder seg på rundt 2 prosent over tid.

Etter at prisene steg kraftig etter pandemien, har det hørt med til sjeldenhetene at kjerneinflasjonen har ligget så lavt som 2,7 prosent. Det skjedde i sommer, men før den tid har den bare ligget på eller under dette nivået tre ganger de foregående tre årene, ifølge historiske tall fra SSB.

– Det var lavere enn vi og markedet ventet, men det var som Norges Bank ventet. Nå er inflasjonen på det sporet som Norges Bank la til grunn, og som mange syntes var lavt, men nå er vi der, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SB1 Markets til Dagens Næringsliv.

Han tror det verken kommer en renteøkning i desember eller neste år.

Advarte mot økning

For en uke siden kunne mange puste lettet ut da sentralbanksjef kunngjorde at renta ikke kom til å bli satt opp. Men det var bare i den omgang.

– Trolig vil det være behov for å holde renta oppe en tid framover, og vi er forberedt på å sette renta opp dersom det skulle bli nødvendig for å få inflasjonen tilbake til målet innen rimelig tid, sier Bache.

Styringsrenta blir dermed holdt uendret på 4,5 prosent. Det nivået tilsvarer en gjengs boliglånsrente på rundt 6 prosent for de fleste av oss.

Vi må nesten 20 år tilbake i tid for å finne høyere rentenivåer enn vi har nå.

Matprisene falt

Prisene på mat og drikke falt for tredje måned på rad. 

Fra september til oktober falt prisene på mat og drikke samlet med 0,4 prosent. 

Styringsrenta

Du kan puste lettet ut – i denne omgang

– Det er veldig bra, for det er viktige priser for mange av oss, dagligvareprisene. Det var hyggelig at prisveksten avtok, sier Knudsen.

Ifølge seksjonssjef i SSB er det vanlig at matvareprisene faller utover høsten. 

Utenom mat og drikke er de fleste varene vi kjøper importert. For importvarer alene var prisveksten i oktober enda lavere enn for mat og drikke, ifølge SSB.

Strømprisen

Lavere nedgang i strømprisene mellom september og oktober i år enn på samme tid i fjor bidro til å trekke opp tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI).

– Prisene på elektrisitet inkludert nettleie falt 0,4 prosent fra september til oktober i år, mens de falt 8,3 prosent på samme tid i fjor, skriver SSB.

Konsumprisindeksen måler prisutviklingen på varer og tjenester husholdningene kjøper i Norge.

Den gir et innblikk i hvordan levekostnadene til oss forbrukere endrer seg over tid og er et sentralt mål på inflasjon.

– To grunner til at prisene falt relativt mye i oktober i fjor, var innføring av norgespris-ordningen og redusert elavgift, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.