Tapte sist med ni stemmer. Nå prøver han igjen

– Du føler at noen prøver å tegne et skremmebilde av deg?

– Ja

– At du er litt lumsk?

– Ja, jeg tror det.

Eystein Garberg sitter i den lysegrå sofaen hjemme i stua i Orkanger mens den lave ettermiddagssola på insisterende vis  trenger seg gjennom vinduet og kaster et skarpt lys langt inn i rommet. Han ser litt utilpass ut.

Å være lumsk betyr ifølge ordbøkene å være farlig på en fordekt eller utspekulert måte.

Garberg snakker rolig og lavmælt. Men i forbundet er det uro.

Et splittet forbund

Maktkamp ser sjelden pent ut. I El og IT Forbundet er det lenge siden silkehanskene ble tatt av. Ingen forsøker å dekke over at forbundet er dypt splittet.

I mars neste år er det landsmøte. Sittende forbundsleder, Geir Ove Kulseth, har bare sittet i én periode, men har annonsert at han ikke tar gjenvalg.

Så langt har to kandidater rukket opp hånda: forbundssekretær Steffen Bjørkavåg Olsen og Eystein Garberg fra Elektroarbeidernes fagforening i Trøndelag.

Ingen kan si at han ikke vet hva han går til. Eystein Garberg har nemlig forsøkt før.

I 2023 stilte han som kandidat til ledervervet i EL og IT Forbundet. FriFagbevegelse beskrev en «bitter lederstrid» hvor Garberg selv beskyldte motstanderne for «løgn og uredelighet».

Nå stiller han igjen.

– Hvorfor vil du dette?

– Jeg har jo trua på det jeg driver på med. Og da har jeg ikke samvittighet til ikke å prøve å bidra til at det blir et bedre forbund.

Andre forsøk

Sist han stilte til valg, tapte han med ni stemmer. Denne gangen kan det gå veien, tror Garberg.

– Du tror at du har større sjanse denne gangen?

– Ja.

– Fordi?

– Fordi stemningen har snudd flere plasser i landet.

– Hvorfor har den det?

– Det er en naturlig konsekvens av måten forbundet har litt styrt på de siste tre årene.

Revefarm

Eystein Garberg vokste opp i utkanten av tettstedet Fannrem i Orkland kommune. Faren var radiograf, moren hjelpepleier på sykehjemmet. Sammen drev de en revefarm med 300 revetisper. Eystein fant mye glede i dyrene.

– Jeg brukte ukepengene mine på å kjøpe rosiner, forteller Garberg.

Noen av revene var urolige og glefset etter ham. Unge Eystein fant raskt ut at atferden endret seg om han ga dem rosiner å spise.

Men det var musikken som ble den store lidenskapen.

På et vis var det musikken som brakte ham hit. Da Eystein var ti år gammel og gikk på Grøtte barneskole, skulle alle i klassen lære å spille et instrument. Eystein fikk tildelt en blokkfløyte. Men det var ikke det han hadde sett for seg. Bestemt troppet han opp på rektors kontor og ga beskjed om at han ville spille gitar.

Og slik ble det. Snart satt guttungen på gutterommet og øvde på gitaren time etter time. Musikken har vært med ham siden.

Plateslipp

«Gutterommet» han har bygd i kjelleretasjen hjemme på Orkanger, er både øvingslokale og kontor. På den ene veggen er 12 gitarer pent hengt opp.

Ytterligere tre gitarer er plassert i et annet hjørne. Noen utgaver av «Nei til EUs skriftserie» ligger på en kontorpult.

På gulvet er det små stabler med bøker. Mange av dem om den spanske borgerkrigen.

– Det er denne jeg bruker mest, sier Garberg og viser fram en svart Duesenberg Starplayer.

Gitaren er en favoritt når Garberg skal ut og spille konsert.

I 25 år har han vært gitarist i bandet Lumsk. Selv beskriver han musikken som sjangeroverskridende.

Bandet kombinerer tungrock med andre sjangre, fra folkemusikk til progrock. I det siste har de satt toner til dikt av Tor Jonsson.

De mørke og stemningsfulle tekstene passer å lage musikk til, synes Garberg.

Elektronikk og musikk

Da han skulle begynne på videregående, sto det mellom musikklinja og elektro. Elektro føltes som et tryggere valg. Dessuten kunne han ikke synge, og det måtte han dersom han skulle velge musikklinja.

17 år gammel begynte han som lærling i Telenor. Eystein likte å jobbe og ble raskt interessert i faget.

Men fagforeningen ville han først ikke ha noe med å gjøre. Som ung lærling i telekommunikasjonsmontørfaget syntes han den eldre klubblederen svarte både arrogant og dårlig på spørsmål om hvorfor han skulle bli med i fagforeningen.

– Da gikk det en liten jævel i meg, og jeg tenkte at dette vil jeg ikke være med på.

En oppvisning i solidaritet

Det var først mange år senere at interessen for fagforeningsarbeid våknet.

Han og kollegaene jobbet på et prosjekt på hotellet Scandic Nidelven da det gikk opp for Garberg at de tapte mye penger på ikke å jobbe akkord. Dermed meldte han seg på akkordkurs hos Elektrikernes Fagforening.

Kurset resulterte i at de ansatte fikk forhandlet seg fram til en avtale om akkord og gikk vesentlig opp i lønn.

For Garberg var det en aha-opplevelse at det gikk an å bruke tariffavtalen til å forbedre lønns- og arbeidsvilkårene, i stedet for bare å akseptere den bonusordningen bedriften ville tilby.

Den andre aha-opplevelsen fikk han noen år senere da Bravida i 2009 skulle kjøpe Siemens Installation. Bravida, hvor Eystein jobbet på det tidspunktet, hadde en lite aktiv klubb.

I Siemens møtte han tillitsvalgte som drev med fagforeningsarbeid på heltid, og som hadde stålkontroll på det de holdt på med.

– Vi hadde trodd på sjefens historie om at vi hadde en god lønn. Så møtte vi Siemens som holdt til i samme gate, bare på andre siden av veien.

– Samme bransje, samme tariffavtale, samme fagforening. Og så viste det seg at den som tjente dårligst i Siemens, likevel tjente mer enn den som tjente best i Bravida, forteller han.

De tillitsvalgte i Siemens ga Bravidas ansatte det Garberg kaller «en oppvisning i solidaritet».

I lønnsoppgjøret som fulgte, sto de tidligere Siemens-ansatte i ro for å løfte lønnsnivået til sine dårligere betalte fagforeningskamerater.

Det gjorde inntrykk.

Pensjonsopprører

 Når Eystein Garberg i dag hører diskusjonene om ny avtalefestet pensjon, er det som om erfaringene fra Bravida kommer til ham på nytt.

Sist LO forsøkte å få igjennom en reformert AFP-ordning, var Garberg er en av de skarpeste kritikerne. Nå står han på barrikadene igjen.

I slutten av august la LOs ledelse fram sitt forslag til en ny AFP-modell. Modellen skal sikre at flere får, og at færre arbeidstakere faller ut av ordningen på tampen av arbeidslivet.

Som styremedlem i nettverket «Pensjon for alle», drar Garberg rundt på møter og advarer mot AFP-modellen som LO-sekretariatet har lagt fram.

I realiteten er det lite som skiller LOs nye forslag fra det gamle, mener han.

Den store forskjellen er at LOs nye modell også inkluderer de uføre. Det er bra, mener Garberg.

Samtidig er ha bekymret for at mange med LOs forslag vil få en AFP-utbetaling som ligger langt under dagens nivå.

– Hva er det som gjør at du ikke stoler på LO og forbundstoppene når de sier at de har lagt fram det de mener er den beste løsningen? Tror du ikke de også vil det beste for arbeidstakerne?

– Jeg tror det er litt for mange som bare er lojale til systemet og stoler på det de blir fortalt.

Garberg trekker paralleller til da Bravida og Siemens skulle bli ett selskap og to pensjonsordninger skulle bli til én.

Mens Bravida hadde 2 prosents innskuddspensjon, hadde Siemens 4 prosent. Da var det flere av dem som hadde den laveste satsen, som syntes det var rett og rimelig at de Siemens-ansatte skulle ned på samme nivå.

– Jeg synes det er litt av det samme vi ser her nå. Det er mange som sier at AFP-ordningene er for dårlige. Derfor skal vi ta fra dem som får, og gi litt til resten.

– Men hvis medlemmene sier nei til den modellen LO nå har lagt fram, risikerer man ikke da at det ikke blir noen ny AFP-ordning i det hele tatt?

– Jeg tenker at det er helt greit. For da fortsetter man med dagens ordning. Da kan vi godt gå tilbake til start og finne ut hvordan vi kan tette flere hull i dagens ordning.

Sikter mot toppen

Fagforeningskontoret til Elektroarbeidernes Fagforening ligger høyt og fritt oppi Bymarka. Nygaardsvoldheimen ble i sin tid bygget som et kurssenter for fagbevegelsen, som et Trøndelags svar på Sørmarka.

På slutten av 1980-tallet ble huset kjøpt av fagforeningen til elektrikerne, og her holder de fortsatt hus.

I 12 år har Eystein Garberg ledet foreningen. På den tiden har fagforeningen vokst fra 1200 til 2500 yrkesaktive medlemmer og antallet bedrifter med tariffavtale er mer enn doblet.

Nå sikter Garberg høyere.

– Vi har et kjempepotensial når det gjelder å få flere medlemmer og flere tariffavtaler. Derfor må vi legge til rette for at det vi vet fungerer, kan gjennomføres i hele forbundet.

– Hva mener du kunne vært gjort på annerledes?

– Jeg tror det er viktig å ta utgangspunkt i hverdagen til flest mulig av medlemmene våre, og tenke på hva som er viktig for dem. Det kan fort bli glemt når du har sittet i toppen av organisasjonen ganske lenge.

El og IT Forbundet har ry for å være et av LOs mest radikale forbund. Selv er Eystein Garberg medlem i Rødt.

Det er likevel ikke de politiske standpunktene som er den største forskjellen på ham og motkandidaten Steffen Bjørkavåg Olsen, mener Garberg.

– Jeg opplever ikke at den politiske forskjellen er særlig stor. Det som er den største forskjellen, er at han er ansatt i forbundet, mens jeg er tillitsvalgt.

– Jeg tror det er bra å få inn krefter utenfra som er vant til å være tettere på medlemmer og tillitsvalgte.

Varsel

Det er det neppe alle som er like enige i.

Før jul i fjor ble det sendt varsel til forbundsstyret fra de ansatte på forbundskontoret om en «ukultur preget av mistillit, utfrysing og frykt – der alle tilgjengelige midler tas i bruk».

De ansatte forteller om en intern opposisjon som «bølle(r) seg til makt ved å gjøre livet så vanskelig som mulig for alle som ikke er en del av deres fraksjon».

I varselet nevnes ingen navn, men det er Garberg og hans støttespillere det advares mot.

– Det er dere som er den interne opposisjonen?

– Ja, ja.

– De ansatte på forbundskontoret mener at dere bøller dere til makt. Hva sier du til det?

– Nei, jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i de påstandene.

– Hvorfor tror du de sendte det varselet da?

– Det er en del av svertekampanjen mot dem som utfordrer makta. Jeg oppfatter samtidig at det er et rop om hjelp på ting som faktisk er problematiske på forbundskontoret og som ikke har blitt tatt tak i.

Så er vi altså tilbake der vi startet. Garberg mener det blir tegnet et skremmebilde av ham og hans allierte i forbundet.

At noen tjener på å fremstille ham som farlig. Lumsk.

Plateslipp

I øvingsrommet i kjelleren henger plakater fra de tidligere plateutgivelsene til Lumsk. 30. oktober slipper bandet sitt femte album.

I starten av november blir det slippkonsert på Rockheim i Trondheim. I januar spiller de på John Dee i Oslo.

Når det koker i fagforeningen, på forbundskontoret og i livet ellers, er det her han finner roen. De diskuterer ikke pensjon i bandet.

– Det er egentlig bare når jeg spiller musikk, at jeg kobler helt ut.

– Det er et forbund som må samles. Hvis du skulle bli valgt på landsmøtet, hvordan vil du gjøre det?

– Jeg tror jo at vi må begynne å snakke mer om hva vi har til felles, og hva dette egentlig handler om. Det handler om å sørge for best mulig lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene, og at de skal få sin rettferdige andel av verdiene de skaper. Vi må snakke mer om hvordan vi kan komme dit, og ikke fokusere på det vi er uenige om.