Statsbudsjettet:
Kutter i Posten: – 2000 kan miste jobben
Regjeringen går inn for å sikre postomdeling kun en dag i uka fra 1. juli 2027. 2000 postansatte kan miste jobben, melder Fagforbundet.
Å gå ned fra fem postomdelinger i løpet av to uker til en dag i uka, vil gi en brutal masseoppsigelse av postansatte, mener Fagforbundet.
2000 av 3000 postbud kan miste jobben, ifølge lederen av Fagforbundet, Helene Harsvik Skeibrok.
Dermed vil regjeringa være ansvarlig for den største masseoppsigelse i moderne tid i Norge, mener hun.
– Jeg er skuffa og overraska, sier Skeibrok til FriFagbevegelse.
– Kan koste oss milliardbeløp
– Hvis vi fortsetter som i dag, vil det hvert år framover koste oss milliardbeløp, sa finansminister Jens Stoltenberg i Stortinget onsdag formiddag.
Folk skal derfor bare få brev i postkassen én gang i uka hvis regjeringen forslag i statsbudsjettet for neste år, får gjennomslag. I dag skjer det annenhver virkedag.
– For ti år siden fikk en norsk husholdning omtrent fire brev i uka. I dag får de litt over ett litt over ett brev i uka – og snart blir det enda færre, sa finansministeren.
Avsendere som trenger å levere brev oftere, kan kjøpe dette til høyere porto. Men om du vil motta brev oftere enn en gang i uka, må du på et hentepunkt for å hente dem.
Dette vil gjelde fra 1. juli neste år.
– Posten har en viktig oppgave i det norske samfunnet, og det vil de ha framover også. Men vi sender stadig færre brev. I gjennomsnitt får vi snart bare ett brev i uka. Det gjør at vi må tenke nytt om hvordan posttjenestene våre skal se ut i framtida, sier samferdselsminister Kamzy Gunaratnam.
Vil miste AFP
– Dette har vi aldri trodd skulle komme fra en Arbeiderparti-regjering. Nå forventer vi at det blir ryddet opp i forbindelse med budsjettforhandlingene og vi setter vår lit til samarbeidspartiene, sier Skeibrok.
Det at kuttet trer i kraft allerede til sommeren neste år, mener Skeibrok er for liten tid til en så stor omstilling.
– Regjeringa legger opp til en brutal oppsigelse av 2000 arbeidsfolk. En nedbemanning av 2000 postansatte på seks måneder er helt uansvarlig og vil få store konsekvenser for den enkelte som rammes og for samfunnet. Det sier seg selv at vi ikke kan være med på dette, sier Skeibrok og legger til at mange også vil miste AFP-en sin.
– Fagforbundet skal kjempe mot dette forslaget med nebb og klør.
Ønsket drastiske grep
Posten gikk over til postomdeling annenhver dag den 7. juli 2020.
Endringen innebar at adressert brevpost og dagsaviser ble levert mandag, onsdag og fredag den ene uken, og tirsdag og torsdag den andre uken. Årsaken til omleggingen var en kraftig reduksjon i brevmengden over flere år som følge av digitalisering.
I mars uttalte daværende samferdselsminister, Jon-Ivar Nygård, at regjeringa ønsket drastiske grep for å kutte statens kostnader til driften av Posten Bring-konsernet.
Samferdselsministeren uttalte til Fagbladet den gang at effektivisert drift av posten skal gi en innsparing på 1 milliard kroner årlig, selv om postdistribusjonen opprettholdes på dagens nivå.
– Posten skal gjennom en omstilling, og selskapet har vist flere ganger at de er gode på slike prosesser. Posten har i over 20 år tilpasset driften som en konsekvens av at vi sender færre brev. Endringene vi gjør i fellesskapets pengebruk er i tråd med Postutvalgets anbefalinger, som har vært kjent siden desember 2024, sier samferdselsminister, Kamzy Gunaratnam.
Samtidig mener hun det er viktig med god oppfølging av de ansatte i en slik omstillingsprosess.
– Jeg er opptatt av at Posten finner gode løsninger for sine ansatte, og jeg forventer at de aktivt involverer de ansatte i arbeidet videre, sier samferdselsministeren.
Har forståelse
Til FriFagbevegelse sier forbundslederen i Fagforbundet at hun har forståelse for at Posten må gjennom en omstilling siden brevvolumet går ned.
– Posten har jo omstilt seg i mange år, men dette her er en masseoppsigelse av store dimensjoner på et tidsperspektiv som er utrolig krevende å få til gode prosesser på, sier Skeibrod.
Som et svar på dette har Fagforbundet kommet med to forslag som kan være med å avdempe masseoppsigelsen:
Posten pekes ut som leverandør av aviser i distriktene.
Det innføres en dørterskeltjeneste de neste tre årene.
– Det vil føre til at man får en oppsigelse på 1000 personer i stedet for 2000.
Dørterskeltjenesten
Regjeringen vil heller ikke innføre ny dørterskeltjeneste.
Fagforbundet og AUF har ivret for en ny dørterskeltjeneste hvor postbudet kommer en dag i uka, og kan i tillegg ta på seg andre oppgaver. Det kan å levere informasjon fra kommunen, sjekke om alt er bra med de eldre, eller distribuere andre enkle nødvendighetsartikler.
Det er en utvidelse av det tradisjonelle postbudets rolle. Formålet er forebygging, omsorg, styrket beredskap, og man kan legge til rette for at eldre står trygt i eget hjem.
Dette har vært et prøveprosjekt i åtte kommuner og en bydel i Oslo, og ordførerne er klare: Tjenesten øker aktiviteten.
– Vi har hele tiden ment at en dørterskeltjeneste vil være besparende for samfunnet fordi det kan føre til at folk kan bo lenger hjemme, mener Skeibrok.
Også AUF har tatt kampen for dørterskeltjenesten.
– Slik kan vi opprettholde beredskapen og sørge for at flere bor hjemme lenger. Det vi sparer på å ikke gjøre dette, kan være småpenger i forhold til verdien av ordningen, har AUF-leder Gaute Børstad Skjervø uttalt til FriFagbevegelse tidligere.
Vil samle flertall
Dessuten til Fagforbundet og AUF, har KS også ivret for dette.
Posten Bring og KS har samarbeidet om en rapport om dørterskeltjenesten på bakgrunn av prøveprosjektet. Hovedfunnene i evalueringen viser at dette ville ha bidratt til en rekke gevinster for kommune og innbyggere. Det treffer et reelt behov i kommunene, har krevd lite ressurser og forsterket eksisterende oppgaver hos kommunen.
Fagforbundet og AUF har foreslått et nytt prøveprosjekt over tre år. Da kan konsekvensene for kommuner, fylkeskommuner og lokalsamfunn forskes mer grundig på.
Fagforbundet og AUF har forsøkt å kjempe for dette, men har altså hittil ikke blitt hørt. Nå må de sette sin lit til de andre partiene på Stortinget. En dørterskeltjeneste er kostnadsberegnet til en halv million kroner.
